Ungdomsliv- en blindvei
Ungdommer med flerkulturell bakgrunn opplever utfordringer som kan virke håpløse. Ikke minst er det å oppdra et barn i dagens samfunn en stor utfordring for foreldrene. Både den kulturelle kløften og generasjonskløften mellom barn og foreldre gjør at mindre alvorlige ungdomsproblemer tilspisses i sterk grad.
Ungdomstiden er den tiden man forsøker å finne sin identitet. Den amerikanske psykologen G.H Mead mente at utviklingen av identiteten er en speilingsprosess i hva andre mener om deg. Nettopp dette har blitt den store fallgruven for flere ungdommer og voksne i det tamilske miljøet. Foreldre har en tendens til å konkurrere med nabofamilien og setter unødvendig press på sine egne barn for å heve seg over andre. Barna på sin side får følelsen av å ikke strekke til, og en følelse av mindreverdighet utvikles pga presset fra foreldrene. Dette ser man særlig i skolesammenheng der karakterpress og senere statusjag er et resultat. Med fare for at undertegnede kan misoppfattes å falle i samme kategori, bør likevel medisinstudiet nevnes her. Hvor mange ungdommer er ikke foret med en doktordrøm siden de var små. Man kan her stille spørsmål om det er barnas drøm eller foreldrenes. I det tamilske samfunnet har man alltid vært opptatt av hva andre mener om oss, og det er en kontinuerlig kamp om å være øverst på listen, kremen av kremen, beundret og forgudet. Dette gir en form for bekreftelse og nettopp dette fører barna inn i en tankegang som ikke er sunn sett i et sosialt perspektiv.
Å la andre definere den du er eller den dine barn er kan føles svært utrygt for ungdommene. Det skaper forvirring og uklare linjer for hva som er riktig å gjøre. Å lære barn og ungdom til å bli selvstendige individer med sunne holdninger til ambisjoner, venner og omgivelse er helt nødvendig for å sikre en trygg oppvekst.
Ungdommer fra alle etniske grupper vil møte problemer. Tamilene er ikke noe unntak her. Kjærlighetsproblemer står som hovedfokus. Dette er et tabubelagt tema som kan være vanskelig å definere. Foreldre har ofte vanskelig for å snakke med barna sine om dette og når ungdommene kommer til den alderen der problemet allerede er et faktum er det ofte for sent å belære dem om kulturelle grenser. Ungdommer på sin side tar til tider ukloke valg, og en ungdomstid som burde være preget av utdannelse og sunn oppvekst ender noen ganger i for tidlig giftemål, og de blir bundet i noe de selv ikke var klar for. Umodne valg kan til slutt resultere i skilsmisse, noe som er et økende problem blant unge tamilske par i dag. Mer alvorlig er også den økende tendensen til selvmordsforsøk blant unge. En undersøkelse utført av NOVA viste at 22 % av alle tamilske jenter mellom 14 og 16 år i Norge har tenkt på eller har forsøkt å ta sitt eget liv. Dette er en uakseptabel og sjokkerende høy prosentandel. Hvor stor andel av disse problemene som er assosiert til kjærlighetsproblemer er uvisst.
Man kan på en annen side ikke si at kjærlighetsforhold er problemet i seg selv. Kjærlighet basert på fornuft og forståelse er vanskelig å kritisere. Det er derfor en utfordring for både foreldre og ungdom å finne balansen mellom det sunne og usunne.
Foreldre sier ofte et bastant nei uten forklaring og ungdom løsriver seg raskt fra slikt press. Kommunikasjon og tid kan virke forebyggende og skape et mer harmonisk hjem. Dette er dessverre enklere å skrive enn å utføre. Kommunikasjon er blitt et klisjébelagt ord som kanskje til og med har mistet sin effekt. Det gjør det allikevel ikke mindre viktig. Å ta del i barnas tanker og oppfating om omverdenen gjør det enklere for foreldrene å hindre problemer i fremtiden. Ungdom lærer også sine foreldre å kjenne som venner mer enn fiender og deres ord får mer verdi.
Viktigst av alt er å forebygge selvmordstankene og depresjonen som mange unge sliter med.
Jeg avslutter med et sitat fra Cyril Connoly; “Livet er en labyrint der vi tar feil vei før vi har lært å gå”. Og det burde være greit å gå feil for en ungdom, så lenge en voksen tar i mot i den andre enden.
Thusjanthy Yogalingam
Medisinstudent ved UiB